Historien

Det Norske Myntverket ble opprettet under navnet Den Kongelige Mynt i 1686. Bedriften var en del
av Kongsberg Sølvverk og hadde som formål å lage mynt av sølvet fra gruvene.
Ved overføringen til Norges Bank i 1962, hadde myntverket i mellomtiden bl.a. vært sentralstyrt fra
København og underlagt Finansdepartementet, men tilknytningen til Sølvverket holdt seg helt til
dette ble nedlagt i 1957.

1. januar 2001 ble myntverket skilt ut som et eget aksjeselskap med Norges Bank som eneeier.
Norges Bank solgte alle sine aksjer i selskapet 30. juni 2003 til de to selskapene Samlerhuset AS og
Mint of Finland Ltd. som hver nå eier 50% hver. Bedriften skiftet navn fra Den Kongelige Mynt til 
Det Norske Myntverket 1. juli 2004.

Myntverket preger all norsk mynt, og det tradisjonelle gruvemerket - korslagt hammer og bergsjern -
brukes fremdeles som myntmerke på alle norske mynter.
 

 

Myntverket har lang tradisjon som medaljeprodusent. Den eldste medaljen man vet er preget på
Kongsberg, ble utgitt for å markere Kong Frederik IVs besøk ved Sølvverket i 1704.
Ved siden av de fleste offisielle og halvoffisielle medaljer i Norge, leverer Det Norske Myntverket i dag
alt fra mer skulpturale medaljer til enkle merker. Medaljen for lang og tro tjeneste som
organisasjonen Det Kongelige Selskap for Norges Vel tildeler arbeidstakere med minst 30 år hos s
amme arbeidsgiver, er preget ved Det Norske Myntverket siden 1888.

Et utvalg av medaljer og mynt produsert ved Myntverket er utstilt i bedriftsmuséet Den Kongelige Mynt,
som er en avdeling av Norsk Bergverksmuseum.

I 2010 gjenopptar Det Norske Myntverket en mer enn 100-årig lang tradisjon ved å utgi årets 17. mai medalje.
Organisasjoner over hele landet inviteres nå til å delta som Det Norske Myntverkets offisielle samarbeidspartnere.

Les mer på www.17maimedaljen.no

Utskriftsversjon

Logg inn